lørdag 30. april 2011

Påskesnacks del 2

Må jo vise siste del av påsken også, dog noe sent.
Når man velger å gifte seg med en datamann, er det første mann til mølla. Eller PC'n, om du vil.

Den første delen var preget av mye sykdom og slitne barn/foreldre, mens de siste dagene var preget av friskere barn og begynnelsen på vår i Trøndelag.


Photobucket

Photobucket


Noe av det viktiste som skjedde i påsken, spør du Nicholas, var turen med Gråkallbanen (trikken) opp til Lian for en eplekake og et glass brus.
Nå var det verken kaken eller brusen som gjorde mest inntrykk, men turen opp.


Photobucket

Photobucket

Og spør du Nicholas, så kjørte vi selvsagt tog. Ikke trikk. Tog.

Selve kafeen ligger oppå en liten topp, ikke langt ifra endestasjonen.


Photobucket


Og inne er det fint tilrettelagt for de søte, utålmodige små.
Vi klarte knapt å få med oss tassene hjem, så gøy var det.


Photobucket

Photobucket

Photobucket

Photobucket
Fortsatt snø på Lian.

Det var et litt artig syn som møtte oss på vei ned igjen.
Det er litt typisk oss å miste ting, men her har et vennlig menneske hengt opp vår savnede skatt.
Nicholas sin lue.


Photobucket

Photobucket


Det fine er at alt vi trenger er en liten trikk og en kafé, så er hele dagen en suksess.
Nicholas spør stadig om vi ikke snart kan kjøre "tog" igjen, så det blir nok en reprise av eventyret.

Ellers har vi kosa oss med det stadig varmere været.
Det har vært varmt nok for en is.


Photobucket


Og for varme turer med vogna.


Photobucket

Det vises ikke her, men disse to krangler så busta fyker når de sitter i vogn sammen.

Og mens påskehøna verper egg, kommer denne lille påskekaninen og sår to små riskorn i den bittelille munnen sin.
Dagene og nettene har vært tøffe for lille Bolla vår, men hun smiler like søtt.


Photobucket

Photobucket

Photobucket



tirsdag 19. april 2011

Litt påskesnacks

Påsken er godt igang hos oss, og den har vært litt blandet drops så langt.
To syke barn fører med seg en del utfordringer, og er et dårlig utgangspunkt for "familiekos".
Likevel er det noe spesielt med påsken, og vi klarer alltids å klemme inn litt kos her og der.

Jeg og Nicholas har feks laget verdens fineste påskepynt, helt sånn objektivt sett. Det må være noe med mamma-genet mitt, men de håndmalede eggene han laget må være noe av de vakreste eggene jeg har sett.
De gjorde seg fint ute blant hagemøblene vi fikk ut i dag.
Jeg nevner hagemøblene mest fordi ifjor fikk vi ikke ut hagemøblene i det hele tatt, og dette rystet min svigermor langt innerst i sjelen. Hun har derfor allerede midtvinters begynt å minne oss på om at "nå må dere huske hagemøblene".
Så, se svigermor: HAGEMØBLER!!

Photobucket

Photobucket

Photobucket

Når livet er fælt og ingenting stemmer, så er det bare en ting å gjøre med Nic - gi ham stein og vann.
Stein og vann har en magisk kraft, og forvandler den tristeste sjel til et smilende barn.
Derfor er vi så heldige å bo rett ved fjæra, hvor stein og vann finnes i haugevis, og innbyr til latter og lek.

Photobucket

Photobucket

Photobucket

Kritt er også favoritt her nå, og endelig har snøen smeltet bort slik at vi kan farge platten i alle mulige farger.

Photobucket

Nå som størstemann i huset er blitt friskere, merker vi en ny siden av han.
Ikke bare blir setningen "gjøe sjøøøø" (gjøre sjøl) brukt ved hver eneste anledning, og inviterer til nye interessante konflikter til alle døgnets tider, men han er også blitt en vandrer.
Før var vi tryggheten, blikket søkte alltid etter mamma eller pappa, og han beveget seg aldri utenfor synets rekkevidde.
Nå, derimot, er verden blitt stor og spennende, og vi.. vi er ikke like spennende.
Vi kan ikke konkurrere med busser og kattepuser og rare mennesker.
Så plutselig går han i motsatt retning av oss og blir en liten prikk i horisonten.

Photobucket

Han strener bortover med målbevisste skritt, tilsynelatende på søk etter et eget eventyr. Han aner egentlig ikke hvor han skal, men veien er vel selve målet.
Joda, det hender han kommer tilbake.

Photobucket

Men det er bare for en kort visitt.
Han har viktigere ting å gjøre. Things to see, people to meet.
Og så forsvinner han igjen. Tuddeluu!


Photobucket

onsdag 13. april 2011

Det er håp.

Enkelte ting har jeg gitt opp. Som at jeg skal klare å lage en smakfull kake.

Bli en sprudlende optimist. Eller få en slags interesse for fotball. (Eller klare å lage et blogginnlegg oftere enn hver 2.måned).

Det er ikke håp. Jeg trodde ikke det var håp for våren heller. Dette var vinduet vårt for vel 2 uker siden:


Photobucket

Og hagen (ja, det er akebrettet vårt under der en plass):


Photobucket


Men så skjedde det noe, og noe klarte å sprenge seg gjennom møkkaværet likevel.


Photobucket

Snøen har smeltet og avduket både det oppblåsbare bassenget fra ifjor sommer (åh, det var DER det var!), et par tonn med hundebæsj og platten vår.

Den nye løpesykkelen til Nicholas er montert og allerede testet flere ganger:


Photobucket Photobucket

Valpen Leo og Nicholas er blitt bestevenner.

Photobucket

Lekeplassen kan endelig taes i bruk, selv så skrøpelig den er.

Men sand og ei storhuske er tydeligvis alt som trengs for min to små vakre.

Og så må jeg nevne at det er Nathalies første tur til lekeplassen!


Photobucket Photobucket Photobucket


Det er håp for at vår lille Krembolle skal begynne å gå før konfirmasjonsalder.

Nå har hun knekt rullekoden, og ruller stadig bort til ledninger og DVD-spillere for å *fiklefikle* litt.


Photobucket

Et annet håp spirer og gror i Rivedal Foss-hjemmet.


For lille Nicholas. Som så tapper har gjennomgått en liten operasjon, i håp om at han skal bli friskere og kanskje litt mer fristet til å sove. Jeg kan ikke få roset denne gutten nok. Ikke en eneste protest kom fra hans munn, idet en skummel mann la kanyle på ham og en pustemaske over ansiktet hans. Selv etter denne opplevelsen, spør han oss daglig om vi kan reise til "dåkkto".


Photobucket

Bildet er tatt noen minutter før operasjonen.


Selve operasjonen var udramatisk og rask, men mammaen var ikke helt forberedt på hvordan gutten kom til å se ut etter operasjonen, så noen tårer ble det.

Is etter operasjon er godt. Her var han rimelig høy på narkosen fortsatt, og klarte ikke stå på egne ben ;)

Photobucket


Nå er gutten vår syk igjen, men humøret og energinivået er stort sett ingenting å si på!

Vi håper at vi snart ser en virkning fra operasjonen, for det fortjener denne sjarmøren vår.

Photobucket Photobucket Photobucket


Og så beklager jeg at innlegget er litt rotete, men ingenting vil fungere her, and mummy's got to sleep.