For 1 år siden..

.. lå jeg på St.Olavs og fikk beskjeden: "Du har svangerskapsforgiftning, nå setter vi deg i gang".
Noen timer senere ynket og bannet jeg meg gjennom rier, og håpet at en jordmor eller vaktmester eller hvem-som-helst kunne gjøre det mest menneskelige i denne situasjonen, og la meg få dø.
To timer senere kom hun og gjorde vår familie komplett.



Nå er hun blitt stor. Stor krembolle.
Inntullet i en gammelrosa tyllkjole, klar for sin første bursdag.



Linselus-alert!!



Nathalie var ikke helt i form i dag.
Snørrat, lite søvn, og attpåtil fikk hun besøk av tannfeen i dag, som gav henne tann nr.5 i bursdagsgave.
Takk for det, tannfe. Vil ikke se deg her mer på en stund nå.



Dagen startet med gaveoverreskelse.
Hun fikk blant annet sin første dukke.
Svært fornøyd, men ikke helt sikker på hva hun skal gjøre med den.
Så hun pirker den litt i øyet.





Men veldig fornøyd. "Se hva jeg fikk da, mamma".



Og så skulle jeg bake da.
Og det gikk som det pleier å gå.
Nicholas valgte "joooosa muffis" fra et bilde på nettet, og jeg forsøkte å lage.
På dette bildet har jeg zoomet inn på den eneste muffinsen som faktisk så litt OK ut.
Resten så ut som om bikkjene hadde hatt løs, rosa avføring på dem.
Sikkert derfor ingen forsynte seg to ganger.



Men, selvfølgelig har jeg en meget utviklet selvinnsikt, så jeg kjøpte inn en kake fra frysedisken.




Nathalie lurer på hvorfor i all verden hun måtte blåse..

"Farfar" er litt som Peter Pan - han blir aldri helt voksen.
Antagelig er det derfor Nicholas er så utrolig glad i ham.



Utpå kvelden fikk vi noen smil fra sjuklingen vår, og ballonger synes å være oppskriften på lykke.



Så det var det.
Det var Nathalies første bursdag!

Nå kan hun sitte, krabbe, stå med litt støtte og elsker at vi "går" med henne.
Hun kan smile, bli kjempesint, kaste ting på gulvet, irritere storebroren sin, spise mer enn en voksen mann, og gi de aller beste kosene.
Storpia mi. Stolt av deg.