torsdag 13. september 2012

Pause

Jeg har en liten pause fra arbeidslivet. Bekkenet mitt bestemte seg, etter 1 år med brukbar virksomhet, at nok var nok. Skuffelsen er stor, men jeg hører på ekspertene og håper på rask bedring.
Så nå er smertestillende og fysiotimer en del av min hverdag igjen.


Photobucket


Men jeg er redd for å bli tullet inn i min egen lille smerteverden. At fokuset kun skal ligge på selvmedlidenhet og begrensninger.
Hvem orker å høre på det? Og hvem blir jeg da?
Så jeg må finne på andre ting. Jeg har blant annet tatt frem strikketøy - klassisk husmor-syssel.
Og for å hindre sykmeldings-kiloer, og for å holde kroppen i gang, skal jeg gå en tur daglig langs Ladestien med Dumb-and-Dumber.


Photobucket


Det er godt å traske blant skog og sjø, og jeg har bestemt meg for å bli en sånn slask som bare slenger på seg den kosebuksa med minst flekker på seg, ta på seg første og beste lua og en altfor stor herrejakke og ikke bekymre seg over at man ikke har rukket å fikse trynet.
Og jeg føler meg litt som Shrek, joda, og forventer nesten at Lade-beboere skal løpe hylende bort ved synet av meg, men det er ganske befriende også.


Photobucket


Og så henter jeg barna i barnehagen.
Det er det jeg klarer akkurat nå. Og jeg har bestemt meg for å spare de sterkeste tablettene til den stunden jeg har med barna. Søvn og alt sånt, det er så ubetydelig. Jeg vil at barna skal oppleve en mamma som leker. I Sirkusparken. Sirkusparken er STOR nå, og vi nyter det frem til snøen kommer, for da blir den ubrukelig. Det går i vannlek.


Photobucket


Denne lille dammen kaller barna "Havet". Tenk så fantastisk, vi har hele HAVET på Lade!


Photobucket


Og så må jeg vise de nye pysjene til barna.
Nicholas våknet nemlig en morgen, og det første han sa var: "Æ vil ha klær på mæ når æ ska sove!"
Og jeg: "Eh.. mener du pysj?"
Han trakk på skuldrene. "Kanse..?". Så da kjøpte vi to H&M-pysjer.


Photobucket 


Nathalie har en sånn skikkelig Pippi-fase nå. Nic også, men han ser gjerne på Karius&Baktus og andre ting også, men Nathalie roper "PIPPI!" og krever en helt bestemt Pippi-episode.
Så denne pysjen falt jo selvfølgelig i smak.


Photobucket


Ellers?
DT har nylig fylt 32 år. Vi feirer selvfølgelig med frokost på senga, Rivedal-style.
Godt pålegg, kakao og muffins med lys på.
Legg merke til nesten-nakne-barn som sikler på muffinsen.


Photobucket


Og her er bursdagsbarnet selv. Pakker er livet!


Photobucket

Det var dagens oppdatering. Nå må jeg lade opp til Sirkusparken!


Photobucket

mandag 2. juli 2012

O-o-o-oslo.

Kjapp oppdatering fra helgen i Oslo med iPhonebilder.

Vi bodde på Plaza. 
Jeg har høydeskrekk og var fornøyd da damen sa vi skulle bo i 3.etasje. 
Tok ikke med i beregning min dårlige hørsel etter 3 uker med forkjølelse, og trønderen kunne informere meg i heisen at vi var på vei opp til 32. etasje!
Jeg døde nesten. Men utsikten var fin da. 

Uploaded from the Photobucket iPhone App

På hotellrommet ble det krise-drikking av rosevin (dårlig tid) og TV-titting.

Uploaded from the Photobucket iPhone App
(Whaat, tomt glass?!)


Mer rosevin oppi Holmenkollen - denne gangen som noe man suger ut av plastikk. 
Veldig morsomt faktisk. 

Uploaded from the Photobucket iPhone App


Og så kveldens høydepunkt - Rihanna (hun er prikken i horisonten der). 
Det stilige var at lasershowet hennes gjorde seg ekstra godt i Kollen-tåka som omringet oss.
Veldig kult.


Uploaded from the Photobucket iPhone App


Dagen-derpå krever kaffe. Og vi hadde kaffemaskin. 

Uploaded from the Photobucket iPhone App


Vi så The Avengers på kino. Bra laget, kule effekter, men litt forutsigbar. 
Her tester jeg ut 3D-briller.. og vil kysse, tydeligvis..


Uploaded from the Photobucket iPhone App


Vi fikk med oss paraden til Skeive dager. 12000 mennesker! Veldig gøy!


Uploaded from the Photobucket iPhone App


Senere ble det mat, og vi avsluttet med appletini i hotellbaren. Yummie. 
Så sånn var den helgen. 


Uploaded from the Photobucket iPhone App

Phew, mitt kjappeste innlegg. Nu ska æ legg mæ. Peace. 

onsdag 25. april 2012

Døden og sånt

Små barn fascinerer meg veldig, spesielt når de filosoferer om store ting som livet og døden og hvem som er sterkest - supermann eller batman.
Det overrasker meg alltid hvor mye de forstår, hvor mye de undrer seg, og hvilket fokus de legger på de ulike ting.

Uploaded from the Photobucket iPhone App

Vi var på tur, da vår veslevoksne 3-åring legger merke til at hans far går farlig nær veien.
"Du må ikke gå i veien pappa. Da kan bilen kræsje på dej. Da blir du død. Da blir du borte oppi himmelen vettu. Og da blir vi lei sej".

Vi ble litt paff. Vi har aldri snakket om døden eller himmelen, men her står altså vår lille gutt og forteller oss om livets realiteter. Og i neste sekund snakker han om sjokoladekjeks.
Sånn er det altså. Så enkelt kan et barn ta opp et tema som for oss voksne er så vanskelig å snakke om.

Uploaded from the Photobucket iPhone App

Et annet barn, denne gang i min vidunderlige barnehage, tok også hele dette "døden-greiene" ganske hverdagslig.
Tre år stor, nettopp funnet verdens fineste, største og feiteste meitemark, og ville gjerne vise den til meg.
Og så snubler han, og klarer på et underlig vis å lande med skoen oppå meitemarken.
Den ligger der, livløs. Og jeg vrenger hjernen for å finne på noe å si om dette brutale som nettopp har skjedd, for å bearbeide noe som sikkert kommer til å bli krise for dette søte lille barnet.
Men så ser gutten opp på meg, smiler, og sier: "Ta det med ro. Den e bare død."
For i hans verden er ikke døden noe annet enn en naturlig konsekvens av "sko-møter-meitemark".
Og antagelig prioritert langt ned på listen over verst tenkelige ting, som at verden skulle bli tom for godteri eller at julenissen skulle vise seg å virkelig ikke eksistere.

Uploaded from the Photobucket iPhone App

Men som man vokser opp, forstår man endeligheten av døden.

Og for 9 år siden tok døden en altfor stor plass i livet vårt.

Uploaded from the Photobucket iPhone App

Og det kan virke som jeg klager mye over høylytte, kranglete barn som bruker syte-lyd som sin fremste torturmetode.

Men vit at jeg vet dette - det finnes intet verre enn et barn som er helt stille.

Døden har gitt meg et annet perspektiv. Og takknemlighet.

Uploaded from the Photobucket iPhone App
Uploaded from the Photobucket iPhone App
Uploaded from the Photobucket iPhone App

søndag 18. mars 2012

Vi faker vår.

Trøndere er et morsomt folkeslag.
De tror fortsatt, etter årevis med erfaring, at det finnes en årstid som kalles "vår" her oppi nord.
Søte og naive smånisser.
Sannheten er at vi har 10 måneder vinter og 2 måneder sommer.
Men, vi er gode til å fake. Selv de korteste småglimt av sol gjør at vi løper ut døra, går de lengste langturer, knipser bilder og tørker støv av altfor lite brukte solbriller.

Så vi gjorde det i dag - vi faket i noen timer.
(Ser bort ifra vinterdressene og luene).


Uploaded from the Photobucket iPhone App


Uploaded from the Photobucket iPhone App
Hva skal man med strand når man har volleyballbane?


Uploaded from the Photobucket iPhone App


Uploaded from the Photobucket iPhone App


Uploaded from the Photobucket iPhone App


Uploaded from the Photobucket iPhone App
Vannlek i hundesenga til vofsene - massivt regnvær som har fylt den opp.


Uploaded from the Photobucket iPhone App
Til og med blomstrene faker på Lade.

Men nå snør det igjen. Jøss, var det ikke vår likevel?

søndag 12. februar 2012

Morsdag

Den første morsdagen jeg feiret, var litt spesiell.
Jeg hadde rukket å være mamma til Nicholas i noen dager, og var endelig kommet hjem fra sykehuset.
Sliten, overveldet. Klar for å starte dette nye livet.
Og så måtte vi tilbake til sykehuset fordi vår lille gul(l)unge trengte å ligge flere dager i lyskasse.


Nicholas i lys
*mimre*

Det er lysår siden. Det føles sånn ihvertfall. Nå har jeg rukket å være mamma i 3 år, med alle de utfordringer og mange gleder det bærer med seg.

Nathalie lot meg sove lenger enn til 6, noe som var gave i seg selv.
Og Nicholas kom løpende opp en time senere, i et usedvanlig godt humør til å være det lille dovendyret mitt.
"Haaaaa du BUSSDAG, mamma?!", utbrøt han, litt trippende, fordi han antok det ville vente ham kaker og gaver.
Trønderen kom løpende etter, antagelig for å avverge en mulig krise: " Morsdag, Nicholas! Det er M-O-R-S-D-A-G!", ropte han.

Uploaded from the Photobucket iPhone App


Jeg fikk pakker da.


Uploaded from the Photobucket iPhone App
(For de nysgjerrige: 10 Troika og Apple-TV boks til soverommet. Noen som kjenner meg godt.)


Og mammakos.


Uploaded from the Photobucket iPhone App


Og litt senere - kake.


Uploaded from the Photobucket iPhone App


Og selv om det har snøet ca. HELE helgen, så ble det et lite opphold, og en nydelig varmende sol viste sitt glade åsyn.
Vi var kjappe til å dra frem akebrettene og nyte den lille halvtimen.


Uploaded from the Photobucket iPhone App
Nathalie er litt sånn "Ka skjer? Æ kjede mæ.."


Og Nicholas, etter en heller mislykket søndagstur forrige helg, hvor vi endte opp med å BÆRE begge ungene med både tvillingvogn og bikkjer på slep, ville forsikre seg om at dette ville være en kjapp affære.
Så han ropte fra akebrettet sitt hver 2. meter: "Vi ska snart hjæm te huset vårt, saint ja?".
Så vi måtte love det, og tok bare en kort runde rundt i nabolaget.
Det er gutten som liker vinter, det.


Uploaded from the Photobucket iPhone App

Og skiene? For et bomkjøp. ;)


Men turen og dagen var veldig fin. Takk til de feiret meg i dag.


Uploaded from the Photobucket iPhone App

søndag 5. februar 2012

Da 2-åringen ble 3.

Dette blir en kjapp bloggoppdatering med bursdagsbilder tatt utelukkende med iPhone, og med små barn løpende rundt meg.

I går var dagen vår nydeligste Nicholas ble 3 år.
Jeg stod opp grytidlig, delvis pga migrene, delvis fordi jeg ennå ikke hadde pakket inn en eneste gave. Sent ute, i god Helene-stil.
Så jeg pakket inn gaver og pyntet rosa muffins som var ønsket av bursdagsgutten.


Uploaded from the Photobucket iPhone App

Uploaded from the Photobucket iPhone App

Nicholas stod opp, helt intetanende, fordi han selvfølgelig hadde glemt hva vi snakket om dagen før. "Gratulerer med dagen", ropte jeg, og gav han en klem.
"Jei ha bussdag i dag? Ikke i mojja? I DAG?!", sa han. Og så løp han opp og ventet på muffins og gaver.

Gutten virket fornøyd.

Uploaded from the Photobucket iPhone App

Uploaded from the Photobucket iPhone App

Uploaded from the Photobucket iPhone App

Uploaded from the Photobucket iPhone App

Uploaded from the Photobucket iPhone App

Bursdagsruset gutt!

Uploaded from the Photobucket iPhone App

Besøk av kakemonsteret

-------------------

Og så dro vi til lekeland, en overraskelse til Nicholas.

Uploaded from the Photobucket iPhone App

Uploaded from the Photobucket iPhone App

Uploaded from the Photobucket iPhone App

Uploaded from the Photobucket iPhone App

Uploaded from the Photobucket iPhone App

Nathalie med crazy-eyes.

---------

Og så bursdagsselskapet. Selve selskapet har jeg ikke noe bilder av på mobilen, men har litt av forberedelsene.
Feks. muffinsene:

Uploaded from the Photobucket iPhone App

Og sjokoladekaken jeg laget:

Uploaded from the Photobucket iPhone App

Begge deler ganske tørre innvendig, men noen ganger er det det utvendige som er viktigst. Og jeg er umåtelig stolt over å ha klart å lage en bilkake uten å ødelegge den.

Vi hadde også en marsipankake med bil-lokk på:

Uploaded from the Photobucket iPhone App

Bordet ble pyntet med biler og Lynet McQueen. Og hvis det var noen tvil - bursdagstemaet var "Bil".

Uploaded from the Photobucket iPhone App

Uploaded from the Photobucket iPhone App


Lillsøster synes storebror er sååååå kul som klarer å blåse på fløyte:

Uploaded from the Photobucket iPhone App

Uploaded from the Photobucket iPhone App

Uploaded from the Photobucket iPhone App

Så sånn var den dagen.

Gratulerer med dagen, Nicholas. Elsker deg herfra og til enden av universet!


Photobucket

Photobucket