Da 2-åringen ble 3.

Dette blir en kjapp bloggoppdatering med bursdagsbilder tatt utelukkende med iPhone, og med små barn løpende rundt meg.

I går var dagen vår nydeligste Nicholas ble 3 år.

Jeg stod opp grytidlig, delvis pga migrene, delvis fordi jeg ennå ikke hadde pakket inn en eneste gave. Sent ute, i god Helene-stil.

Så jeg pakket inn gaver og pyntet rosa muffins som var ønsket av bursdagsgutten.

Nicholas stod opp, helt intetanende, fordi han selvfølgelig hadde glemt hva vi snakket om dagen før. "Gratulerer med dagen", ropte jeg, og gav han en klem.
"Jei ha bussdag i dag? Ikke i mojja? I DAG?!", sa han. Og så løp han opp og ventet på muffins og gaver.

Gutten virket fornøyd.











Bursdagsruset gutt!



Besøk av kakemonsteret

-------------------

Og så dro vi til lekeland, en overraskelse til Nicholas.











Nathalie med crazy-eyes.

---------

Og så bursdagsselskapet. Selve selskapet har jeg ikke noe bilder av på mobilen, men har litt av forberedelsene.
Feks. muffinsene:



Og sjokoladekaken jeg laget:



Begge deler ganske tørre innvendig, men noen ganger er det det utvendige som er viktigst. Og jeg er umåtelig stolt over å ha klart å lage en bilkake uten å ødelegge den.

Vi hadde også en marsipankake med bil-lokk på:



Bordet ble pyntet med biler og Lynet McQueen. Og hvis det var noen tvil - bursdagstemaet var "Bil".






Lillsøster synes storebror er sååååå kul som klarer å blåse på fløyte:







Så sånn var den dagen.

Gratulerer med dagen, Nicholas. Elsker deg herfra og til enden av universet!

Lys i mørket

Mørketiden er hard og lang, men desember fører noen lysglimt med seg.
Lysfest i barnehagen:



Lyslykt laget av Nicholas

Lyslykt laget av Nathalie

Adventslys på Lade og en opplyst whippet.

Kommer til å legge ut noen bilder her og der i desember, mest fordi familien min skal få ta del i vår julefeiring.
Kvalitet på bilder kommer dog til å være litt varierende, da alle blir tatt med iPhone-kamera siden lader til kamera har forsvunnet.

Oppdatering.

Kjapp oppdatering fra min kant i kveld. Som småbarnsmor har jeg som regel ikke tid til noe som helst.

Jeg så opp i et tre i dag, og kunne registrere at høsten var på plass.





Ikke at jeg var i tvil. Temperaturer helt ned i 8-9 grader og allerede på 2.uka med ullklær på ungene har vel vært en liten indikasjon.
Og jeg kjenner allerede depresjonen presse på ved tanken av nok en langvarig, mørk og KALD vinter.
Så jeg har laget en liten liste i hodet mitt over ting og aktiviteter jeg ønsker å gjøre de neste månedene frem mot jul.
Jeg startet i dag med første ting - blåbærte i veldig kul Bodum-kopp. Check.



Sjekk de koseklumpene i bakgrunnen da. Guttene mine.

------------------------

Jeg gjør bare en rask gjennomgang av alle ungene mine.
Starter med bikkjene.

Denne her har fått nesemidd. NESEMIDD faktisk. Og det er ikke første gang heller.
Så ca. 100 ganger for dagen hører det ut som hun skal krepere.
Men det begynner å bli bedre nå, etter litt tabletter.





Og denne her. Vel, rampete og rastløs som alltid.
Her fersket med en nyinnkjøpt pingvin, og leker uskyldig som alltid.





Den yngste er blitt litt av en aktiv jente.
Hun reiser seg opp etter ALT, går langs bord og benker, og kan stå timesvis ved lekekjøkkenet og lager mat til oss.





Vil du ha?

Hun har 7 herlige tenner, og sover pokker meg ikke en eneste natt. Men vi smiler likevel.






Hun digger å rase rundt med dokkevogna si, og vet akkurat hvordan dokka skal kles på (men må innrømme at den store interessen for dokker ikke har kommet ennå).










Og så broren da.
Han har en veldig fryktperiode nå, innledet i sommer og forsterket av barnehagestart.
Men han er litt tøff likevel. Alt er skummelt, men han oppsøker det skumle.

Som Bukkene Bruse. Vi har en VELDIG Bukkene Bruse-periode nå. Og han synes 50% av tiden at det er krampe-gråt-skummelt, og bruker resten av tiden på å mase om at vi skal lese eventyret igjen.
Han ber meg synge sangen, men stopper meg rett før 3.verset og gråter.
Så vi forteller, bearbeider, forteller litt igjen. Og bearbeider.

Jeg kjøpte denne tre-leken av Bukkene Bruse for noen uker siden.
Han vil fortsatt ikke nærme seg den, og vil jeg skal gjemme den i skapet.





Men søster er litt sånn "hva er problemet, lizzom?".





Vi tegner.





Og leser i en nyinnkjøpt bok - "Bukkene Bruse på Badeland". Denne DIGGER han!





Ellers har vi kjøpt inn et bord med to stoler til rommet hans, og der sitter vi med maling, puslespill og tegning nå.





Og smokkeavvenninga? Den går STRÅLENDE.
Not.



Søt da.

Men ain't no stress.
Nå skal jeg finne frem klær til barna som skal fotograferes i barnehage.
Måtte alle krefter i verden være med den stakkars sjelen som skal forsøke å få mine unger til å smile foran kamera.
Han vil trenge det.

Kosemonsteret mitt

Jeg hadde kanskje muligens tenkt til å lage et blogginnlegg, men er i dyp søvnmangel og nærmer meg en slags våken komatilstand.

Derfor legger jeg bare ut en liten kollasj fra min og Nics kose-foran-kameraet-fotoshoot vi hadde blant kosebamser og jul-i-svingen-sengetøy i går.
Søndager er herlige.



Men nå er det mandag, og jeg skal innta en vegetativ tilstand på sofaen.
Over og ut.

For 1 år siden..

.. lå jeg på St.Olavs og fikk beskjeden: "Du har svangerskapsforgiftning, nå setter vi deg i gang".
Noen timer senere ynket og bannet jeg meg gjennom rier, og håpet at en jordmor eller vaktmester eller hvem-som-helst kunne gjøre det mest menneskelige i denne situasjonen, og la meg få dø.
To timer senere kom hun og gjorde vår familie komplett.



Nå er hun blitt stor. Stor krembolle.
Inntullet i en gammelrosa tyllkjole, klar for sin første bursdag.



Linselus-alert!!



Nathalie var ikke helt i form i dag.
Snørrat, lite søvn, og attpåtil fikk hun besøk av tannfeen i dag, som gav henne tann nr.5 i bursdagsgave.
Takk for det, tannfe. Vil ikke se deg her mer på en stund nå.



Dagen startet med gaveoverreskelse.
Hun fikk blant annet sin første dukke.
Svært fornøyd, men ikke helt sikker på hva hun skal gjøre med den.
Så hun pirker den litt i øyet.





Men veldig fornøyd. "Se hva jeg fikk da, mamma".



Og så skulle jeg bake da.
Og det gikk som det pleier å gå.
Nicholas valgte "joooosa muffis" fra et bilde på nettet, og jeg forsøkte å lage.
På dette bildet har jeg zoomet inn på den eneste muffinsen som faktisk så litt OK ut.
Resten så ut som om bikkjene hadde hatt løs, rosa avføring på dem.
Sikkert derfor ingen forsynte seg to ganger.



Men, selvfølgelig har jeg en meget utviklet selvinnsikt, så jeg kjøpte inn en kake fra frysedisken.




Nathalie lurer på hvorfor i all verden hun måtte blåse..

"Farfar" er litt som Peter Pan - han blir aldri helt voksen.
Antagelig er det derfor Nicholas er så utrolig glad i ham.



Utpå kvelden fikk vi noen smil fra sjuklingen vår, og ballonger synes å være oppskriften på lykke.



Så det var det.
Det var Nathalies første bursdag!

Nå kan hun sitte, krabbe, stå med litt støtte og elsker at vi "går" med henne.
Hun kan smile, bli kjempesint, kaste ting på gulvet, irritere storebroren sin, spise mer enn en voksen mann, og gi de aller beste kosene.
Storpia mi. Stolt av deg.