Kosemonsteret mitt

Jeg hadde kanskje muligens tenkt til å lage et blogginnlegg, men er i dyp søvnmangel og nærmer meg en slags våken komatilstand.

Derfor legger jeg bare ut en liten kollasj fra min og Nics kose-foran-kameraet-fotoshoot vi hadde blant kosebamser og jul-i-svingen-sengetøy i går.
Søndager er herlige.



Men nå er det mandag, og jeg skal innta en vegetativ tilstand på sofaen.
Over og ut.

For 1 år siden..

.. lå jeg på St.Olavs og fikk beskjeden: "Du har svangerskapsforgiftning, nå setter vi deg i gang".
Noen timer senere ynket og bannet jeg meg gjennom rier, og håpet at en jordmor eller vaktmester eller hvem-som-helst kunne gjøre det mest menneskelige i denne situasjonen, og la meg få dø.
To timer senere kom hun og gjorde vår familie komplett.



Nå er hun blitt stor. Stor krembolle.
Inntullet i en gammelrosa tyllkjole, klar for sin første bursdag.



Linselus-alert!!



Nathalie var ikke helt i form i dag.
Snørrat, lite søvn, og attpåtil fikk hun besøk av tannfeen i dag, som gav henne tann nr.5 i bursdagsgave.
Takk for det, tannfe. Vil ikke se deg her mer på en stund nå.



Dagen startet med gaveoverreskelse.
Hun fikk blant annet sin første dukke.
Svært fornøyd, men ikke helt sikker på hva hun skal gjøre med den.
Så hun pirker den litt i øyet.





Men veldig fornøyd. "Se hva jeg fikk da, mamma".



Og så skulle jeg bake da.
Og det gikk som det pleier å gå.
Nicholas valgte "joooosa muffis" fra et bilde på nettet, og jeg forsøkte å lage.
På dette bildet har jeg zoomet inn på den eneste muffinsen som faktisk så litt OK ut.
Resten så ut som om bikkjene hadde hatt løs, rosa avføring på dem.
Sikkert derfor ingen forsynte seg to ganger.



Men, selvfølgelig har jeg en meget utviklet selvinnsikt, så jeg kjøpte inn en kake fra frysedisken.




Nathalie lurer på hvorfor i all verden hun måtte blåse..

"Farfar" er litt som Peter Pan - han blir aldri helt voksen.
Antagelig er det derfor Nicholas er så utrolig glad i ham.



Utpå kvelden fikk vi noen smil fra sjuklingen vår, og ballonger synes å være oppskriften på lykke.



Så det var det.
Det var Nathalies første bursdag!

Nå kan hun sitte, krabbe, stå med litt støtte og elsker at vi "går" med henne.
Hun kan smile, bli kjempesint, kaste ting på gulvet, irritere storebroren sin, spise mer enn en voksen mann, og gi de aller beste kosene.
Storpia mi. Stolt av deg.

Hytta. Eller "Hutta", som Nicholas kaller den nå.
En 2-timers kjøretur ut til kysten av Hitra, og plutselig er vi omgitt av voldsomme bølger og deilig stillhet i en skjønn forening.








Tiden går en anelsen saktere her.
Enkelte sniker til seg en lur.





Skulle ønske jeg kunne legge til lydfil her - han snorker mens "Biler"-filmen spilles på brystet hans.


Andre sniker til seg en kos.





Søtmonsene drar med seg kjeks og kaffe ut, og nyter den i platten med utsikt over sjøen.







Det er massevis av tid til lek.
Hytta ligger helt nede ved sjøen og sjøbrisen er helt perfekt for drage-lek.











Det er mye tid til å utforske naturelementene for vår lille bolle.













Bøtte og spade i fjæra for vår nysgjerrige 2-åring.







Voksne kan også leke. Her kommer en bildeserie av en stolt "flyndre-kaster":










Denne helgen gikk fra en super-helg til en super-duper-FANTASTISK helg, etter at jeg fikk telefonen om at jeg fikk drømmejobben!
Og sånn ser en førskolelærer ut når hun får drømmejobben:





Lykkelig. Veldig lykkelig.
Nå gledes det til å legge meg på en strand i Bulgaria med Rammeplanen og Barnehageloven og annet pedagogisk litteratur, og pedagogifisere meg halvt ihjel (ja, jeg fant på et ord).

Vel, tilbake til saken.
Hytteturen måtte ta slutt en gang, og etter 4 flotte dager dro vi hjem.
Og bare dette mennesket kom hjem med en diger flått i bakhodet.



De små flåttjävlorna.. enn å angripe babyen min da?!


Nå har 2-åringen vår daglige små sinneanfall fordi han vil tilbake til Hutta.
"Jej vi ti huuuuttaaa!!".
Og det tar vi som et veldig godt tegn.
Slapp av, lille venn. Vi skal snart tilbake.







Men først Bulgaria! :o)

En helt vanlig lørdag.

I mangel av andre spennende ting å blogge om, tenkte jeg å skrive om min personlige yndlingsdag i uken - lørdag.
Det fine med denne dagen er at den er stort sett helt åpen, med unntak av lovnad om bytur og kake på kafé. Det er obligatorisk, bare spør Nicholas.
Men ellers står vi fritt til å se, oppleve og gjøre hva vi vil. Før var dette ærend-dagen vår, hvor vi fløy rundt fra butikk til butikk. Litt mat her, en bukse der, en bursdagsgave til en-eller-annen.
Med barn har vi lært oss av med slike uvaner.

Akkurat denne lørdagen startet slik de fleste dager starter.
Med et pang. I form av en baby.




Jeg prøver alltid å drøye det lengst mulig.



La deg ikke lure av klokkeslettet - vi har allerede vært våken siden 5.


Etterhvert, sånn etter at Nathalie har vekket alle andre med sin misnøye, er vi alle våkne og klar for litt rolig lek.









Vel, noen av oss synes oppvåkningen er brutal, og halvslumrer i en stol.





Så bærer det avsted. Først til kafé, selvsagt.
Bolla venter ivrig på maten sin, som består av noe så kjedelig som skive med leverpostei.







Storebror får kake. Bildene er egentlig litt misvisende - han byttet inn kaka mot mitt smørbrød med laks og egg etter 1 tygg.







Som sagt, vi har alltid timeplanen åpen og fri for hva dagen måtte bringe, og i dag fikk vi melding om at det var Blålys-dag på Solsiden (takk svigermor!). Så da tok vi nesten en usving på bilen og fikk med oss det også. :D
Dette er altså en dag, hovedsaklig for barn og lekne voksne, hvor det er oppvisning av diverse utrykningskjøretøy og man får prøvesitte alle! I tillegg er det også oppvisning av tjenestehunder, røykdykking osv.

Første vi så var Elias-båten (veeeldig populært hos 2-åringen). Fikk ikke kjørt båten, da det var kø i milevis. Men artig lell.





Nicholas ville selvsagt prøvesitte de fleste kjøretøy (utenom politimotorsykkel, veldig skummel), og jeg ble imponert over denne gutten som bare strenet bort og inn i nærmeste kjøretøy, helt usjenert.
Han er jammen ikke lik sin mor som liten.













Sjekk mannen i kranen.










Vi avsluttet med kanskje høydepunktet for vår båt-entusiast; en omvisning på en redningsskøyte.








Super dag!
Nå skal jeg gjøre noe som ikke er helt typisk en lørdagskveld for min del.
Mamma skal på fest! (Og alle står bare og gaper).
Det vil si, Helene skal på fest. Mamma er jeg i morgen.

Ha en super lørdag!