Nå venter man bare.
Forberedelsene er gjort - ingenting gjenstår!
Jeg skyndet meg i uke 37 med å gjøre alt klart - jeg skulle jo selvfølgelig føde uken etterpå.
Sengen ble redet opp med roooosa, nyvasket sengetøy:
Og stellekommoden flyttet, fylt opp og lagt på matchende rosa håndkle:
Vognbagen ble også ordnet til den lille:
Med det vakre vognteppet mamma heklet til meg da jeg ble født, samt rosa sengetrekk på vogndynen:
Og den rosa ammeputen jeg fikk av mannen i bursdagsgave, som kommer til å være god å ha under timesvis med daglig amming:
Helt til slutt - det nydelige hentesettet mamma har strikke til lillejenta! Som jeg gleder meg til å ta i bruk dette:
Og så ventet man.
Men ingenting skjer! Lillesøster har det altfor godt i magen.
Fri tilgang til tonnevis med sjokolade, snickersis og kake. Er det rart hun drøyer?
Helt uten å ofre en tanke til sin mamma, som humper rundt med krykker og smerter, søvnløse netter og gudene vet ikke hva.
Så da ligger man her. Og venter. Med mage og mannens badeshorts, som forresten er altfor liten til meg så den kan ikke lukkes, men må snøres sammen på midten.
(Ignorer rotet på peisen, det er neste prosjekt).
Over til noe annet.
Vi har faktisk hatt mye (noen høygravide hurper vil si "altfor mye") finvær i det siste, og vi prøver å nyte de siste dragene av sommer.
Nicholas nyter is:
(Og vinker til Postman Pat - herlig med en DVD-pause!)
Hundene vet også å nyte sommeren, der de ligger med potene rundt hverandre i skyggen:
Til slutt noen bilder av gutten som ble svært fornøyd med gave fra mommo:
Og Postman Pat-bilen som han også fikk av mommo er alltid med i leken:
Han påstår at lastebilen sier "Baaaabuuu, baaaabuuu". Vi jobber med saken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar