Nesten 3 måneder har gått siden 20.august, dagen lille Nathalie valgte å komme til oss.
Vel, valgte og valgte. Hun ble vel heller tvunget ut fordi mammaen hennes fikk svangerskapsforgiftning.
Selve fødselen var kort og intens. To timer i aktiv fødsel. Absolutt ingen fødekvinne, bannet og forbannet meg over alle, sugde meg fast til lystgassen, hyperventilerte og tigget etter keisersnitt.
Men så plutselig, litt over halv tolv, kjente jeg at det var ingen vei tilbake.
3 minutter på midnatt kom vår vakre, lille kineserbolle. Mørkt hår, gode bollekinn og like nydelig som broren sin. 3550 gr og 51cm lang. Helt perfekt!
Som sagt, det har snart gått 3 måneder, og tobarns-livets er kanskje nesten like intenst som fødselen. Full av følelser, liten tid til å stoppe opp og tenke, men kunne ikke tenke meg å være noe annet enn mamma til akkurat disse to barna.
Nicholas er en helt fantastisk storebror som trøster, koser og gir smokk til lillesøster.
Ja, til og med når han er syk, tilbyr han sin mest dyrebare gjenstand, kosekluten sin, til Nathalie. Søskenkjærlighet er noe av det mest rørende jeg er vitne til.
Uten tvil.
Og Nathalie?
Hun er en god, deilig krembolle som elsker mat, sover godt og sjarmerer meg i senk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar