Sykt barn. Igjen.

Vi står opp til en ny dag, og aner fred og ingen fare.

Og så ser vi det.

Vi har blitt flinke til å gjenkjenne det nå.

Det glassaktige blikket til størstemann.

Feber.

Veslejenta er sjokkert.

"Hæ? Må jeg dele på oppmerksomheten i dag?"

Dette krever en rolig start. Thomas-toget fyres opp på DVD, og barna følger intenst med på det som skjer på skjermen.

Jeg lager te til meg og Nicholas. Syke barn trenger te, sånn er det bare.

Og så starter dagen.

Nicholas er som vanlig like full av energi, syk som frisk, så vi leker tog i gudene-vet-hvor-mange-timer.

Han elsker tog. Tog på tv, tog på data, tog på gulvet. Helst hele tiden, døgnet rundt.

Vi kan til og med høre ham rope ut i søvne "Tuuut tuuut!".

Nicholas prøver å få frem tog på PC'n

Og lego. Han er konge på å bygge lego.

Plutselig kommer han på at han er bittelitt sliten likevel.

Da hjelper det med søsterkos.

Og ikke at det har noen verdens ting med noe å gjøre, men må vise et vakkert bilde av Vera.

Den lille linselusa sniker seg inn over alt når jeg tar bilder.

Forresten, man kan klikke på bildene for å få dem større. Bare sånn tips, liksom. :o)